Til EDDAS redaktion er indlevert følgende artikler, som vil bli trykt i de førstkommende hefter: Nordahl Grieg: Rudyard Kipling and The British Empire (fortsættelse). D. A. Seip: Henrik Wergeland og jødene i Sverige. Emil Birkeli: H. C. Knudsen og Ibsens «Brand». Erling Hauger: Hvad diktet William Wordsworth om? Chr. Collin: Henrik Ibsens «Paa Vidderne>>. Alexander Bugge: Romantiken, den franske revolution og Napoleon. L. Aas: De engelske forfattere og teatret i det 19de aarhundrede. Hans Ræder: Tycho Brahe og hans Korrespondenter. Harald Schiller: Några randanmärkningar till Strindbergs «Fadren». B. Tarschys: Fröding och Levertin under brytningen mellan 80- och 90-talet. E. Nilson: Tegnérs Gerda. P. Van Tieghem: Quelques aspects de la sensibilité préromantique dans le roman européen au XVIIIe siècle. Hans Winkler: Holbergs Ironie und die Ironie der Romantik. Zur Erkenntnis und Geschichte der dramatischen Ironie. S. A. Krijn: Nogle Bemærkninger om Egils Stil. HENRIK WERGELAND OG JØDENE I SVERIGE I I det store og omfattende arbeidet Wergeland gjorde for å skaffe oplysninger til sin kamp for å få ophevet grunnlovsforbudet mot jøders ophold i Norge, hadde han adskillig støtte av jødene i Sve rige. Efter Wergelands død var det hans venner blandt svenske jøder som reiste et monument på Wergelands grav, og dette monument blev først avslørt i Stockholm ved en minnefest for Wergeland (se bl. a. fremstillingen i Halvorsens forfatterleksikon bd. VI s. 465). At Wergeland hadde søkt råd hos jøder i Sverige om forskjel lige forhold som vedkom hans arbeid i jødesaken, har man hatt god greie på siden Karl Warburg i 1878 offentliggjorde en del brev Wergeland sendte Karl Warburgs far, den jødiske forretningsmann Michael S. Warburg, dansk konsul i Göteborg1. Imidlertid har Hugo Valentin i «Ord och bild» for 1923 (s. 635 f.) meddelt at det i Stockholm fins bevart en rekke brev fra Henrik Wergeland til jøder i Stockholm, og han gir sammesteds en kort oversikt over forholdet mellem «Henrik Wergeland och de svenska judarna», en fremstilling som senere er optatt i Valentins store bok «Judarnas historia i Sverige» (1924), s. 530 ff. Denne Valentins artikkel gjorde at jeg under et par ophold i Sverige nær mere har undersøkt de aktstykker det her gjelder. Hovedkilden er de brever som fins i arkivet efter en privat jø disk forening «I. I.» («Judiska intresset»). Dette arkiv har direktør 1 Brevene er offentliggjort i «Nyt norsk Tidsskrift» bd. III, s. 1–22. Ikke alle brev er medtatt der, og i noen av brevene er en del strøket. |